Syn og samling

Syn

(fritt etter Varig Glede 15.aug, )

De som er gamle nok, husker kosmonauten Gagarin. Kanskje ble han tvunget til det, kanskje var det et propagandaknep fra regimet. Mye tyder på det i våre dager, for Gagarin trodde opprinnelig på Gud. I alle fall sto han fram i beste sendetid på sovjetisk TV og flesket til med noe som skulle være avgjørende bevis mot all gudstro: Han hadde vært ute i verdensrommet og der så han ingen gud.

Mange har applaudert det Gagarin sa. Når Gud ikke er å se, regner de med at han ikke finnes.

Jeg lurer litt på om de samme folkene også dropper å bruke mobiltelefon, tv og radio. Vi kan jo ikke se bølgene i eteren som bærer lyd og bilder, så da finnes vel ikke de heller?

Fra spøk til alvor, det er ufattelig mye i tilværelsen som våre øyne og ører ikke er konstruert for å se og høre. Høyfrekvent lyd, infrarødt og ultrafiolett lys, for eksempel. Så det er knapt sensasjonelt at Skaperen har trukket seg tilbake fra alle paparazzifotografer.

Så sant det finnes en skaper, er han nødvendigvis hevet over sin skapning. Det trengs ingen høyere utdannelse for å innse det. Tvert imot innser ettertanken at Gagarin utsagnet er en hån mot all sunn fornuft. Det viktigste er ikke om vi ser Gud. Det viktigste er at Han ser oss.

Samling

(fritt etter Verdier for Livet 15.juli)

Det går en historie om en prest som hadde sluttet å gå på fotballkamper. Da han ble spurt hvorfor han ikke lenger gikk på stadion, svarte han at det var tolv grunner, og det lå naturligvis litt ironi i svaret: "Hver gang jeg kom, spurte de om å få penger. Og de jeg ble sittende sammen med, var i grunnen svært spesielle mennesker. Sitteplassene var altfor harde og lite komfortable. For det tredje kom aldri treneren og besøkte meg. Linjedommeren tok ofte avgjørelser jeg ikke var enig i. Dessuten ble jeg ofte sittende sammen med mennesker som kom av andre grunner enn fotball. For det sjuende var det en del kamper som gikk sent, dermed kom jeg sent hjem. Musikken var enten for høy eller jeg hadde hørt den før, mange ganger. For det niende er kampene lagt til tidspunkter da jeg hadde lyst til å gjøre andre ting. Dessuten tok foreldrene mine meg med på alt for mange kamper som liten, og jeg ønsker at barna mine selv skal velge vilken sport de er interessert i. Endelig har jeg lest en del bøker om- og sett mye fotball, jeg ser ut til å skjønne spillet bedre enn dommeren ser det ut til..

Preseten sa det naturligvis på fleip, for å latterliggjøre de mange unnskyldningene som brukes for ikke å gå i en menighet.

Det er mye i denne verden vi ikke setter pris på før vi har mistet det. Rundt om i landet har vi større og mindre menigheter og forsamlinger, husgrupper, kirker og venneflokker. De samles for å høre, ta imot, oppmuntre og inspirere hverandre til å leve det kristne livet i hverdagen.

Det finnes mange svavkheter ved en menighet, akkurat som det foregår mye underlig på en fotballkamp. Men den levende Guds menighet er sannhetens støtte og grunnvoll, sier Bibelen. Menigheter er så verdifull fordi Jesus vant den med sitt eget blod.

Noen spør: Kan jeg være en kristen uten å være sammen med andre kristne i en menighet? Ja, er svaret. Men det er omtrent som å være en soldat uten en hær, å være sjømann uten et skip, forretningsmann uten forretning, hornspiller uten orkester eller fotballspiller uten et fotballag.

Mange menighetsforsamlinger kan virke tilstivnet i tradisjoner. Hva kan du og jeg gjøre for å myke forsamlingen opp? Målet for menigheten er ikke å fungere som et kjøleskap for å ta vare på fromhet. Gud ønsker at menigheten skal væe en rugemaskin, som klekker ut nye kristne.

I Guds menighet kan det være både hyklere og originaler. Møtetidene er ikke like ideelle for alle. Men menighetener faktisk Kristi legeme her i verden. Den er en flokk mennesker som Gud selv har identifisert seg med.

Det er en stor verdi som heter menigheten. Ikke gi slipp på den!